Dyrk salat på balkongen

Uansett hvor liten plass du har, det er alltid mulig å dyrke en nyttevekst eller to. Salat, for eksempel, vokser fint i en takrenne på innsiden av balkongen.

Jeg fant en gammel bit av et takrennerør og delte det på langs, og med litt ståltråd henger det fint på innsiden av balkongen. På den måten kan du fremdeles ha dekorative blomster på utsiden og samtidig dyrke egen mat ute av syne for de som går forbi. Salaten blir sikkert ikke like stor som under ideelle forhold, men den blir like god og du trenger ikke bekymre deg for at sneglene skal spise den.

Salaten vokser fint i takrennen.

Telt og camping

Å bo i telt på campingplasser er på mange måter en av de mer bahagelige måtene å reise på. Man har en viss komfort samtidig som man nyter det behagelige semiprimitive utelivet.

Det behagelige teltlivet.

Jeg har nettopp reist fra Bergen til Laroque des Albères i Sør-Frankrike med to unger og en hund. Min kone var med på første del av turen, men hun måtte hjem igjen og jobbe noen uker til før ferien hennes er igang. Så, for mesteparten av turen var det bare meg og ungene og hunden. I en slik situasjon kan det kanskje høres slitsomt ut å campe, men det er tvert imot så behagelig og lite stressende som det kan være. Hvis man vil reise uten en bestemt plan er telt helt ideelt. Uansett hvor du er det bare å gjøre et søk på «camping» i Google maps og du vil høyst sannsynlig ha flere alternativer like i nærheten, og når det bare er snakk om et telt og en bil er sjansen for at det er ledig plass svært stor. Det er jo også veldig mye billigere enn alle andre overnattingsmåter, du slipper stort sett unna med en liten utgift på 200-300 kroner natten. Telt passer også ypperlig hvis man reiser med tog, noe som blir mer og mer populært. Det er lett å bære med seg, hvem husker ikke hvor bra det var å ha telt og liggeunderlag hengende på sekken på Interrail i yngre dager.

Melon til kvelds.
Naturen er like utenfor teltåpningen.

Personlig sover jeg også godt i telt, ofte bedre enn på hotell. Det beste er likevel å våkne tidlig på morgenen og stikke hodet ut av teltåpningen for å trekke inn frisk luft og sette føttene i det duggvåte gresset. For ikke å snakke om gleden ved og lage kaffe utenfor teltet tidlig om morgenen, det er noe spesielt tilfredsstillende med det. Frokosten kan jo også tas et steg eller to videre, som du kan lese om her.

Camping går helt klart inn i kategorien for behagelige naturopplevelser, og stort mer miljøvennlig kan man vel heller ikke reise.

Rastepause med prosesjonslarver

I dag gjorde vi en litt utrivelig oppdagelse når vi stoppet for en rastepuase i Ermelo i Nederland. Da vi står der og spiser kirsebær på parkeringsplassen, ser vi reirene til prosesjonslarver i trærne rundt oss, noen snodige, giftige og hårete vesen. Prosesjonslarvene har navnet sitt etter måten de oppfører seg på. Når de forlater de spindelvevaktige reirene går de i prosesjon. De beveger seg i lange rekker hvor alle følger den fremste. Det ble engang gjort et morsomt forsøk hvor den fremste larven ble plassert bak den bakerste slik at prosesjonen dannet en sirkel. Da ble de gående i ring til personen som gjorde forsøket bestemte seg for å bryte sirkelen etter noen dager.
Disse larvene er, som sagt, giftige og må ikke håndteres uten beskyttelse og kan være farlige for hunder som gjerne skal smake på alt mulig. Får man slike reir i trærne sine, anbefales det å kutte av hele greinen reiret er på og brenne alt sammen. Men hvis de får være i fred, blir de til Pinjeprosesjonsspinner sommerfugler.
Artig likevel å ha sett disse reirene. Vi så ingen larver.

Telt og pannekaker

Vannet er kokt og pannekakene steker.

Frokosten er ikke et måltid jeg vanligvis bryr meg noe særlig om, heller ikke det å stå tidlig opp, for den saks skyld. Bortsett fra når vi er på camping, da er alt snudd på hodet; frokosten blir det kjekkeste måltidet og jeg er oppe med solen og fuglene.

Klokken kvart over syv er jeg igang med stekingen.

I dag var inget unntak. Klokken syv var jeg igang med gassgrillen. Mens vannkjelen står på kok, lager jeg pannekakerøre og en halvtime senere er det servert. Pannekaker er enkelt å lage hvis man planlegger litt på forhånd, alt som trengs er mel, egg og melk. Pluss smør til steking og da er en flytende variant å foretrekke, alt annet vil sannsynligvis smelte før det skal brukes.

Jeg hadde også kjøpt inn litt lønnesirup, og da er dette en perfekt frokost for hele familien. Her er oppskriften på pannekakene (var nok til to voksne og to barn):

2 dl mel

3 egg

5 dl melk

Pisk sammen mel og egg og pisk deretter i melken til røren er jevn og fin.

Alle liker pannekaker som teltfrokost.

En rask tur i parsellhagen

Potetene er hyppet og vokser bra.

Det ble en rask tur i parsellhagen i dag. Det ble en runde med luking og vi hyppet de potetene vi ikke fikk tatt sist helg. Angående potetene, det så lenge ut som om åtte av de ikke skulle spire, noe som ikke har skjedd tidligere år. Men i dag var det gode nyheter, noen av potetene trengte tydeligvis bare litt mer tid og hadde nå begynt å spire. Purren står det ikke like bra til med dessverre. Av en eller annen grunn er det en del av purrene som ikke har klart seg, men det er i hvert fall håp om at de som er igjen kommer til å vokse godt i løpet a sommeren.

Siste ladning med rabarbra for denne gang.
Til neste år er denne nyplantede rabarbraen blitt stor og kraftig.

Siden vi snart reiser bort, plukket vi resten av de store rabarbrastilkene i dag. De ville ikke vært spiselig når vi kommer tilbake, men det er mange nye skudd, så det er håp om god rabarbra senere på sommeren også. Vi har dessuten bestemt oss for at det kunne vært kjekt med litt mer rabarbra og plantet derfor en ny. Rabarbra er jo en svært anvendelig plante og neste år blir det kanskje nok til å lage syltetøy også.

Høydepunktet var kanskje likevel at vi traff på en flott frosk i gresset. Ganske sikker på at det var en Buttsnutefrosk vi traff, den vanligste frosken her i landet. Som alle amfibier i Norge, er den fredet, men den er heldigvis ikke utrydningstruet. For et flott dyr!

Alltid kjekt, for store og små, å treffe dyr i naturen. En fantastisk flott frosk!

Åmer i by’n

Dette var den første åmen vi så på fortauet og fulgte til den var i trygghet i buskaset ved husveggen.

På vei hjem for et par uker siden, etter å ha hentet ungene fra barnehage og skole, stopper vi opp fordi en åme er på vei midt på fortauet. Åmer har det ikke spesielt travelt, så vi ble stående ganske lenge å følge den til den var i sikkerhet i buskaset mellom fortauet og veggen til Katedralskolen. Det var først når den hadde funnet seg en plass på et strå at vi oppdaget at det krydde av disse åmene på hvert blad og strå langs veggen der. Det må ha vært mer enn hundre stykker, så da ble vi stående en god stund til.

Vi hadde ingen idé om hvilke åmer de var, men etter noen søk har vi kommet frem til at disse fascinerende skapningene sannsynligvis var på vei for å utvikle seg til neslesommerfugler.

En fin naturopplevelse midt i by’n og vi har lært hvordan neslesommerfugl åmer ser ut.

Sneglesikring

Sneglesikret pallekarm med list på toppen og kaffegrut langs kanten.

Snegler kan være en utfordring for alle med hage, men for vår del er problemet hovedsakelig knyttet til parsellhagen. Det finnes utallige råd og midler for å holde sneglene unna, så hvis du ikke liker dette rådet er det bare å google eller ta en tur til nærmeste hagesenter. Måten vi har løst problemet på er å dyrke alle snegleutsatte vekster i pallekarmer. Dette gjelder det meste som vokser oppe på jorden, som alle typer kål, salater. osv. Ulike typer løk og purre er sneglene ikke begeistret for.

For å sikre at sneglene ikke kommer opp i pallekarmene har vi metallister som stikker utenfor toppen av kanten på pallekarmen. Sneglene vil ha problemer med å klatre rundt denne listen, men som en ekstra sikring legger vi kaffegrut langs pallekarmveggene. Dette har fungert bra og grønnsakene våre får vokse i fred.

Slike pallekarmlister kan kjøpes på nærmeste hagesenter hvis du ikke har noe tilsvarende liggende i boden eller garasjen.

Dekorative nyttevekster på kaien i Bergen

I regi av Bybonden i Bergen er det satt opp fem store krukker med nyttevekster langs kaien, på Bryggen i Bergen. Dette gjøres som del av idéen om at urban dyrking skal fremmes. Har ikke lagt merke til andre tiltak rundt i by’n, men dette er en fin begynnelse. Å la nyttevekster være dekorative i bybildet, samtidig som folk kan smake på de, er et fint konsept som helt sikkert kan brukes i mye større grad. Frukttrær er jo storartet i denne sammenhengen og dette vil det forhåpentligvis komme mer av.

Det virker også å være populært blant turister og andre som gikk langs kaien. I løpet av det kvarteret jeg spaserte frem og tilbake var det hele tiden folk som stoppet opp, så nøye på plantene, noe kjente og luktet på de, og det var tydelig at dette ble et samtaleemne for mange.

Jeg fikk ikke med meg alt som ble dyrket i krukkene, men jeg så ihvertfall jordbær, bønner, bladbete, poteter og diverse urter, pluss en god del mer.

Å kombinere matplanter med det urbane er noe jeg håper å se mer av. Det vil gjøre byene til mer interessante og attraktive steder å være.

Hylleblomstsaft

Noen ganger må man klatre litt for å få tak i de forjettede blomstene.

Sent på våren blomstrer Hyllen og det bør utnyttes. Her i Bergen blomstrer den i første del av juni, men det vil jo variere litt fra sted til sted og år til år. Uansett, jeg kan anbefale å plukke disse blomstene for de kan gi smak til en veldig god saft. Hylleblomstsaft er fantastisk godt og, ikke minst, nesten gratis hvis du lager den selv.

Her har du oppskriften:

Ca. 30 blomster

4 liter vann

6 sitroner

100 gram sitronsyre

4 kilo sukker

La det trekke i to dager.
Den beste, gylne, hyllebærsaft er klar for lagring.

Ha vannet i en stor kasserolle og rør i sitronsyren. Del sitronene i to og legg de i vannet sammen med hylleblomstene. Sett på lokk og la det stå å trekke i to dager. Press deretter all saften ut av sitronene og blomsterkvastene og sil saften. Ha all saften tilbake i kasserollen, tilsett sukkeret og gi det et oppkok under omrøring til sukkeret er helt oppløst. Hell på flasker!

Saften holder seg noen måneder hvis den får stå kaldt og mørkt, men jeg foretrekker å sette den i frysen. Hvis den fryses, holder saften seg like god gjennom hele året, til neste blomstring. Slett ikke dumt å kunne ta en flaske sommer opp av frysen midt på verste vinteren!

Slik ser Hyll ut!

Bladene på Hyll treet.
Hylleblomsten.