I hengekøye ved Nedrediket

Du trenger ikke dra langt eller overnatte ute for å gjøre bruk av hengekøyen. I formiddag pakket vi med oss litt mat, noe drikke og hengekøyen; det vi trengte til en kort tur. Det var sol, for en gangs skyld, og vi hadde bestemt oss for å tilbringe dagen ute. Dagens tur gikk opp Skredderdalen fra Fjellveien og vi slo leir med en gang vi var oppe og hengte hengekøyen mellom to trær like ved Nedrediket. Det er alt som skal til for en fin dag i naturen: en times tids spasertur og tre timer pause hvor vi vekslet på ligge i hengekøyen. Når det begynte å bli kaldt, og det blir det jo relativt raskt her i landet, pakket vi sammen og gikk via Fløyen tilbake til by’n.

De beste turene er de hvor pausene er lange og tempoet så rolig at man fint kan plukke hvitveis på veien hjem.

Ungene har lukket seg inne i hengekøyen.
Timmy nyter solen.
Der slapp jeg også til i hengekøyen.
Fint å kunne plukke hvitveis på veien hjem.
Resultatet av blomsterplukkingen.

Lag ditt eget jorbærtårn

I dag har vi laget et jordbærtårn av ting jeg hadde liggende i boden: en blomsterpotte og en liten meter med takrenne nedløpsrør.

På en liten balkong må man tenke annerledes hvis man skal få plass til å dyrke noe, og nå skal vi prøve å få jorbær til å trives i høyden. Med dette tårnet fikk vi plass til seks jorbærplanter i hjørnet på balkongen, noe jeg vil kalle god utnyttelse av plassen. Hvis det nå viser seg at det fungerer og vi får mange jordbær vil det være fantastisk, men for det må vi gi det litt tid.

Så, hvordan laget vi tårnet? Det var veldig enkelt og krevde minimalt med arbeid. Du trenger noe til å skjære hull i takrennerøret med. Jeg brukte et Dremmel multiverktøy med en kutteskive som skjærte gjennom plastrøret så lett som ingenting. Hullet ser du på bilde nummer to nedenfor. Når røret var klart fylte vi en blomsterpotte med jord og stakk røret nedi slik at det sto stabilt, før vi fylte selve røret med jord. Så var det bare å stikke jordbærplantene inn i hullene og helle godt med gjødslet vann i toppen av røret slik at jorden blir fuktik hele veien ned til blomsterpotten.

Barna er med på prosjektet. Her rensker de jord av jordbærrøttene slik at plantene får plass i de relativt små lukene i tårnet.
Jeg kuttet trekantede åpninger i takrennerøret som ble til planteåpningene.
Det ferdige tårnet med seks jordbærplanter. For å vanne plantene heller jeg vann i åpningen i toppen av røret slik at det renner nedover og alle plantene får sin del.

Årets plummer er i kommet i hus

I dag har vi høstet årets plommer og det var en fantastisk fangst i år.

Tett i tett med plommer.

Å plukke plommer er noe som er kjekt for hele familien og noe vi setter av en hel dag til. Ungene klatrer i trærne, rister løs plommer og alle hjelper til med å samle de i poser og bøtter. En matpause i det grønne blir det også tid til.

Gøy å riste plommer ned fra trærne.
Ta med litt mat og drikke og ha en fin lunsj ute.

Nå som plomene er kommet i hus begynner arbeidet med bruke de. Det er mye man kan lage av plommer, men det vi vanligvis bruker mesteparten til er saft og syltetøy. Vi lager også en del andre ting og det vi startet med i år var hermetisering. Ti store glass med hermetiserte plommer fikk vi laget i kveld. Det blir gode desserter utover høsten og vinteren.

Hermetisering er enkelt, her er hvordan vi gjør det:

Lag sukkerlake:

Kok opp sukker og vann og rør til alt sukkeret er oppløst. Jeg bruker ca. 600 gram sukker per liter vann.

Vask plommene godt og legg de i sukkerlaken. La plommene mørne i den varme laken i rundt ti minutter, men de må ikke koke, da blir det fort mos.

Legg de mørnede plommene på steriliserte glass. Fyll glassene helt opp med plommer og fyll på med sukkerlaken de lå i. Fyll helt opp til kanten og skru lokket på. Forsikre deg om at det er tett.

La glassene kjølne på kjøkkenet før du setter de på et mørkt og kjølig sted for oppbevaring.

Kjekt med hjelp på kjøkkenet og en ypperlig måte å lære for de yngre i familien.
Ferdig hermetiserte plommer.

Dårlig år i parsellhagen, men mye frukt i vente

I dag har vi vært i parsellhagen og en tur innom frukttrærene. Det ligger dessverre an til å bli det dårligste året vi har hatt i parsellhagen. Det er litt poteter og gulrøtter, men langt fra så mye som vi hadde håpet på. Er ikke sikker på hvorfor det gikk så dårlig i år, men det skyldes nok flere ting. Hovedgrunnen er sannsynligvis litt dårlig planlegging og oppfølging fra vår side, det har vært for lite tid til alt og blir det sånn halvveis og det er ikke bra nok. Pluss at vi hadde ubudne gjester som spiste knutekålen, sauer. Vi får håpe det blir bedre neste år.

Helt ille var det likevel ikke, rabarbraen hadde vokst seg stor igjen, så de neste par dagene blir det rabarbragrøt til dessert.

Hvis noen ikke vet hvordan man lager rabarbragrøt, kommer oppskriften her:

1 kilo rabarbra (kuttet i biter på vel en centimeter)

5,5 dl vann

1,5 dl sukker

8-10 nellikspiker

1 vaniljestang

Ca. 3 spiseskjeer potetemel rørt ut i litt vann.

Ha vann, sukker, nellik og vanilje i en kasserolle. Kok opp under omrøring til sukkeret er oppløst. Ha oppi rabarbraen og la det småkoke til rabarbraen har løst seg opp. Tilsett så potetemelsjevning mens du rører godt og grøten vil tykne. Spis med vaniljesaus eller melk og sukker.

1,1 kilo rabarbra fikk vi i dag.

Litt Kamille plukket vi også. Knoppene legger vi til tørk og legger på glass, det blir god te til høsten.

Kamille.
Noen tar det med ro mens andre jobber.

Etter parsellhagen var vi innom frukttrærene vi får lov til å høste av. Eierne av disse gamle plomme og epletrærene bruker ikke frukten, og vi er kjempeglad for å bruke den. Det var masse plommer og epler, men de trenger noen uker til før de er modne.

Plommene trenger ennå litt tid.

Så var det naturlig paddedød likevel

Jeg har fått svar på min bekymringsmelding om mange døde padder på Hjortland og det ser ut til at det finnes en naturlig forklaring. Noe som, tross alt, er gode nyheter.

Det viser seg at tilsvarende hendelser har funnet sted andre plasser i Bergen, blant annet i Hordnesskogen to dager etter vi var på Hjortland, og også andre steder i landet tidligere. En forklaring kan være en kombinasjon av mye regn som får store mengder padder til å bevege seg ut av vannet og tilstedeværelsen av kråker (og i andre tilfeller gjerne også hegre eller ev. pattedyr som mink eller rev) som benytter seg av muligheten til lett tilgjengelig næring ved kun å spise det som ikke er giftig på padden, nemlig deler av indre organer. Når padden blir angrepet blåser den seg opp. Hos amfibier ligger lungene åpent bak mot resten av organene og om den da mangler lever eller andre organ kan trykket bli så stort at innvoller presses ut. Et scenario som passer med det vi så.

Det er derfor lite sannsynlig at dette har noe med gift eller forurensning å gjøre, spesielt når det skjer slik på samme tidspunkt på helt adskilte lokaliteter.

Av og til kan naturen virke unaturlig og tøff, men dette var mye bedre enn det jeg fryktet hadde drept paddene.

Dyretragedie oppdaget på blåbærtur

I går bestemte vi oss for å se om det var noen blåbær å finne, så vi tok turen til Åsane (utenfor Bergen) til steder hvor vi tidligere år har funnet mye bær. Vi fant, dessverre, nesten ingen bær. Om det skyldes at det rett og slett er et dårlig blåbærår eller om bærene allerede var plukket av andre, vet jeg ikke, men vi oppdaget noe som var mye mer urovekkende.

Vi gikk fra parkeringsplassen på Hjortland og oppover gangveien derfra (markert med blått på kartet). Etter kanskje hundre meter oppdaget vi en død padde i veikanten og tenkte ikke noe mer over det, døde dyr ser man jo av og til når man er ute og går. Etter en liten stund ser vi en død padde til, og så enda en, og da begynte det å virke unormalt. I løpet av de neste par hundre meterne så vi sytten døde padder. Fra utseende og dømme, hadde de alle dødd i løpet av de siste dagene. Jeg vet ikke hva som har tatt livet av de, men det er lite sannsynlig at så mange padder dør på omtrent samme tid og sted av naturlige årsaker. Jeg tenker at det kan skyldes en akutt forurensning av vannet eller en eller annen form for gift, så jeg passet godt på å holde hunden inne på stien slik den ikke kom til å drikke eller spise noe i veikanten.

Jeg er ikke sikker på hvor slikt kan rapporteres, men jeg har sendt en melding til mattilsynet siden det kan dreie seg om forurenset/giftig vann. Får se hva de sier, men jeg håper noen vil sjekke hva dette skyldes. Det var ikke en spesielt hyggelig naturopplvelse.

Sytten døde padder så vi på en strekning på knappe to hundre meter.

Etter dette reiste vi til et annet sted hvor det vanligvis er blåbær, men fant ikke mer enn en håndfull.

Tross alt, hyggelig å komme seg ut selv om blåbærfangsten ble dårlig.

Mer salat på balkongen

I juni skrev jeg litt om dyrking av salat på balkongen og da mente jeg at det fungerte veldig bra, men at resultatet kanskje ikke ble like bra som det kunne vært på et større dyrkningsområde. Dette har vist seg å være feil, salatene som vokser i takrennen har blitt spist én gang og har nå vokst opp igjen og kan fortsette å brukes. Et par andre salater jeg plantet i en litt stor krukke på rundt 30cm i diameter har vokst til å bli den største salaten jeg har sett her i landet. Det er rett og slett veldig enkelt å dyrke mye og flott salat på en liten balkong.

Rabarbra og fersken syltetøy

Vi har en rabarbra som jeg plantet i fjor uten at den så ut til å trives, men den kom sterkere tilbake i år. Rabarbra trenger gjerne noe år før de virkelig kommer til sin rett. Den er fremdeles ikke så stor, men likevel for dumt å ikke bruke den til noe. Her er den relativt magre fangsten:

Ikke så mye, men nok til å kunne brukes.

Det enkleste er å lage syltetøy, så det har jeg gjort. Det tok bare en liten halvtime. Jeg hadde også en godt moden fersken liggende, så jeg spedde på med den.

Fremgangsmåte:

-Kutt rabarbraen i små biter og ha det i en kasserolle.

-Skrell og kutt ferskenen i små biter og bland det med rabarbraen.

-Hell på så mye sukker du ønsker. Rabarbra er ofte litt surt, så mange oppskrifter opererer med ca. lik mengde sukker som rabarbra. Siden ferskenen er veldig søt, kuttet litt på mengden sukker.

-For å tilføre litt veske hadde jeg oppi et par spiseskjeer med nektarin nektar jeg hadde i kjøleskapet. Bruk hva du har, vann funker også helt fint.

-Kok opp og la det koke under omrøring til det har ønsket konsistens.

Flotte farger av rabarbra og fersken.
Hundre gram rabarbra ga ett glass ferdig syltetøy.

Ville vekster til hagen

Trenger du gå på hagesenteret for å skaffe nye planter til hagen? Ikke nødvendigvis. Hva med å plukke med en avlegger eller to neste gang du er på tur? Det har ihvertfall jeg prøvd meg på, så får vi se etterhvert hvor godt det lykkes.

Noe av det første jeg gjorde når vi fikk hagen i Frankrike var å sette opp et automatisk vanningssystem for holde liv i alle plantene i de periodene vi ikke er her. Det har fungert fint, men jeg har funnet ut at de fleste av vekstene klarer seg rimelig bra med det vannet som kommer naturlig og jeg har i tillegg bestemt meg for å skifte ut noen av de mest vannkrevende plantene med vekster tilpasset tørrere forhold. Ideen er derfor at ingenting er bedre tilpasset enn det som vokser naturlig rundt her. Det er også kjempegøy for ungene å få plukke med seg ting de liker og la dem være med å plante de rundt om i hagen.

Det første forsøket vi gjorde var noen kaktusblader vi plukket med oss på en tur i påsken. Vi skjærte av bunnen på bladene og puttet de i jorden. Gjorde ikke noe spesielt, gravde bare et lite hull, stakk de nedi og ga de litt vann. Nå, bare fire måneder senere er det allerede kommet to store nye blader. Nå gleder vi oss til å se om dette vil bli til en stor flott kaktus opp mot gjerdet foran huset.

Oppmuntret av dette har vi plukket mer kaktus og diverse andre planter. Har også omplassert noen aloe vera planter som hadde spredd seg noe helt fantastisk i bedet i oppkjørselen.

Vincent plukker ut aloe vera planter som vi skal omplassere til hagen. Det er fullt av de under drueplantene.
Her er to av de omplasserte aloe vera plantene sammen med nyplukkede kaktusavleggere.
Store ville kaktuser som dette gir lett fra seg noen avleggere. Vi plukker bare blader som allerede er falt av eller knukket av andre årsaker. Da slipper vi å ødelegge plantene unødvendig.

På en annen fjelltur kom vi hjem med en ny samling planter som har fått plass i dette bedet hvor det før vokste jorbærplanter som aldri hadde jordbær når vi var her.

Det blir spennende å se hvordan disse kommer til å klare seg. Veldig flotte fjellplanter som det hadde vært kjekt å få til å vokse.

En plante vi fant som jeg har store forhåpninger til er denne krypende veksten. Den lukter fantastisk av mynte og legges godt merke til i fjellet selv om den er liten og vanskelig å få øye på i skogbunnen.

Håper denne vil spre seg og bringe litt mynteduft til hagen.
På tur er det gøy, for barn og voksne, å bruke tid på å studere det som vokser og beveger på seg.

Solnedgang ved Fort Saint Elme

Solnedganger kan by på fine naturopplevelser. Det kan soloppganger også, for den saks skyld, men kan ofte være vanskeligere å få med seg da solen gjerne står opp før meg. Vi tok oss derfor en kveldstur til Fort Saint Elme som ligger på en høyde like ovenfor Port Vendres i det sørlige Frankrike (Pyrénées Orientales). Bare en liten halvtime fra hvor vi har huset vårt.

Det er fint å spasere i området rundt borgen, med store vinmarker og mye annen interessant botanikk. Spesielt interessant hvis man liker vekster som trives i tørre og vindfulle omgivelser. Vi blant annet plukket noen vekster herfra og plantet i hagen, men det skal jeg skrive om i et annet innlegg.

Vi tok med oss litt snacks, en melon og noe og drikke og hadde en litten picknick frem til solen gikk ned mellom klokken ni og halv ti. En fin naturopplevelse som gir gode inntrykk i hverdagen, uten nevneverdig planlegging eller utgifter.

Solen går ned over Pyreneene og Middelhavet. Fort Saint Elme til høyre og byen ved kysten er Collioure.
Litt eksperimentering med fotoinnstillingene kan føre til flott solbilder.