Dyretragedie oppdaget på blåbærtur

I går bestemte vi oss for å se om det var noen blåbær å finne, så vi tok turen til Åsane (utenfor Bergen) til steder hvor vi tidligere år har funnet mye bær. Vi fant, dessverre, nesten ingen bær. Om det skyldes at det rett og slett er et dårlig blåbærår eller om bærene allerede var plukket av andre, vet jeg ikke, men vi oppdaget noe som var mye mer urovekkende.

Vi gikk fra parkeringsplassen på Hjortland og oppover gangveien derfra (markert med blått på kartet). Etter kanskje hundre meter oppdaget vi en død padde i veikanten og tenkte ikke noe mer over det, døde dyr ser man jo av og til når man er ute og går. Etter en liten stund ser vi en død padde til, og så enda en, og da begynte det å virke unormalt. I løpet av de neste par hundre meterne så vi sytten døde padder. Fra utseende og dømme, hadde de alle dødd i løpet av de siste dagene. Jeg vet ikke hva som har tatt livet av de, men det er lite sannsynlig at så mange padder dør på omtrent samme tid og sted av naturlige årsaker. Jeg tenker at det kan skyldes en akutt forurensning av vannet eller en eller annen form for gift, så jeg passet godt på å holde hunden inne på stien slik den ikke kom til å drikke eller spise noe i veikanten.

Jeg er ikke sikker på hvor slikt kan rapporteres, men jeg har sendt en melding til mattilsynet siden det kan dreie seg om forurenset/giftig vann. Får se hva de sier, men jeg håper noen vil sjekke hva dette skyldes. Det var ikke en spesielt hyggelig naturopplvelse.

Sytten døde padder så vi på en strekning på knappe to hundre meter.

Etter dette reiste vi til et annet sted hvor det vanligvis er blåbær, men fant ikke mer enn en håndfull.

Tross alt, hyggelig å komme seg ut selv om blåbærfangsten ble dårlig.

Mer salat på balkongen

I juni skrev jeg litt om dyrking av salat på balkongen og da mente jeg at det fungerte veldig bra, men at resultatet kanskje ikke ble like bra som det kunne vært på et større dyrkningsområde. Dette har vist seg å være feil, salatene som vokser i takrennen har blitt spist én gang og har nå vokst opp igjen og kan fortsette å brukes. Et par andre salater jeg plantet i en litt stor krukke på rundt 30cm i diameter har vokst til å bli den største salaten jeg har sett her i landet. Det er rett og slett veldig enkelt å dyrke mye og flott salat på en liten balkong.

Rabarbra og fersken syltetøy

Vi har en rabarbra som jeg plantet i fjor uten at den så ut til å trives, men den kom sterkere tilbake i år. Rabarbra trenger gjerne noe år før de virkelig kommer til sin rett. Den er fremdeles ikke så stor, men likevel for dumt å ikke bruke den til noe. Her er den relativt magre fangsten:

Ikke så mye, men nok til å kunne brukes.

Det enkleste er å lage syltetøy, så det har jeg gjort. Det tok bare en liten halvtime. Jeg hadde også en godt moden fersken liggende, så jeg spedde på med den.

Fremgangsmåte:

-Kutt rabarbraen i små biter og ha det i en kasserolle.

-Skrell og kutt ferskenen i små biter og bland det med rabarbraen.

-Hell på så mye sukker du ønsker. Rabarbra er ofte litt surt, så mange oppskrifter opererer med ca. lik mengde sukker som rabarbra. Siden ferskenen er veldig søt, kuttet litt på mengden sukker.

-For å tilføre litt veske hadde jeg oppi et par spiseskjeer med nektarin nektar jeg hadde i kjøleskapet. Bruk hva du har, vann funker også helt fint.

-Kok opp og la det koke under omrøring til det har ønsket konsistens.

Flotte farger av rabarbra og fersken.
Hundre gram rabarbra ga ett glass ferdig syltetøy.

Ville vekster til hagen

Trenger du gå på hagesenteret for å skaffe nye planter til hagen? Ikke nødvendigvis. Hva med å plukke med en avlegger eller to neste gang du er på tur? Det har ihvertfall jeg prøvd meg på, så får vi se etterhvert hvor godt det lykkes.

Noe av det første jeg gjorde når vi fikk hagen i Frankrike var å sette opp et automatisk vanningssystem for holde liv i alle plantene i de periodene vi ikke er her. Det har fungert fint, men jeg har funnet ut at de fleste av vekstene klarer seg rimelig bra med det vannet som kommer naturlig og jeg har i tillegg bestemt meg for å skifte ut noen av de mest vannkrevende plantene med vekster tilpasset tørrere forhold. Ideen er derfor at ingenting er bedre tilpasset enn det som vokser naturlig rundt her. Det er også kjempegøy for ungene å få plukke med seg ting de liker og la dem være med å plante de rundt om i hagen.

Det første forsøket vi gjorde var noen kaktusblader vi plukket med oss på en tur i påsken. Vi skjærte av bunnen på bladene og puttet de i jorden. Gjorde ikke noe spesielt, gravde bare et lite hull, stakk de nedi og ga de litt vann. Nå, bare fire måneder senere er det allerede kommet to store nye blader. Nå gleder vi oss til å se om dette vil bli til en stor flott kaktus opp mot gjerdet foran huset.

Oppmuntret av dette har vi plukket mer kaktus og diverse andre planter. Har også omplassert noen aloe vera planter som hadde spredd seg noe helt fantastisk i bedet i oppkjørselen.

Vincent plukker ut aloe vera planter som vi skal omplassere til hagen. Det er fullt av de under drueplantene.
Her er to av de omplasserte aloe vera plantene sammen med nyplukkede kaktusavleggere.
Store ville kaktuser som dette gir lett fra seg noen avleggere. Vi plukker bare blader som allerede er falt av eller knukket av andre årsaker. Da slipper vi å ødelegge plantene unødvendig.

På en annen fjelltur kom vi hjem med en ny samling planter som har fått plass i dette bedet hvor det før vokste jorbærplanter som aldri hadde jordbær når vi var her.

Det blir spennende å se hvordan disse kommer til å klare seg. Veldig flotte fjellplanter som det hadde vært kjekt å få til å vokse.

En plante vi fant som jeg har store forhåpninger til er denne krypende veksten. Den lukter fantastisk av mynte og legges godt merke til i fjellet selv om den er liten og vanskelig å få øye på i skogbunnen.

Håper denne vil spre seg og bringe litt mynteduft til hagen.
På tur er det gøy, for barn og voksne, å bruke tid på å studere det som vokser og beveger på seg.

Solnedgang ved Fort Saint Elme

Solnedganger kan by på fine naturopplevelser. Det kan soloppganger også, for den saks skyld, men kan ofte være vanskeligere å få med seg da solen gjerne står opp før meg. Vi tok oss derfor en kveldstur til Fort Saint Elme som ligger på en høyde like ovenfor Port Vendres i det sørlige Frankrike (Pyrénées Orientales). Bare en liten halvtime fra hvor vi har huset vårt.

Det er fint å spasere i området rundt borgen, med store vinmarker og mye annen interessant botanikk. Spesielt interessant hvis man liker vekster som trives i tørre og vindfulle omgivelser. Vi blant annet plukket noen vekster herfra og plantet i hagen, men det skal jeg skrive om i et annet innlegg.

Vi tok med oss litt snacks, en melon og noe og drikke og hadde en litten picknick frem til solen gikk ned mellom klokken ni og halv ti. En fin naturopplevelse som gir gode inntrykk i hverdagen, uten nevneverdig planlegging eller utgifter.

Solen går ned over Pyreneene og Middelhavet. Fort Saint Elme til høyre og byen ved kysten er Collioure.
Litt eksperimentering med fotoinnstillingene kan føre til flott solbilder.

Fantastiske små

For min del handler ofte naturopplevelser om å se det fantastiske i det små. Det å legge merke til de små skapningene man møter, kan gi storartede opplevelser, om man bare tusler rundt i hagen, tar en bytur eller går en tur i skogen. Uansett hvor du er utendørs, er det alltid mulig å møte på noen spennende og fascinerende vesen.

For tiden er jeg i min franske hage og når jeg går rundt her er det utrolig hvor mange forskjellige innsekter jeg ser. Variasjonen er enorm, men de har alle en ting til felles: de er alle en liten opplevelse å følge med på og hvis man ser nærmere på dem kommer en fantastisk kompleksitet til syne.

Ta deg tid til å la deg fascinere av naturens små skapninger!

Her er et billedgalleri av noen av de jeg har sett nøyere på de siste dagene.

Rosmarin og sitrus salt

Det vokser diverse i urtebedet, men rosmarinen begynner å ta vel mye plass og må brukes.

Rosmarinbusken vokser som bare det, men hva kan den brukes til. Det er begrenset hvor mye rosmarin jeg bruker til dagen, så jeg prøvde å finne å finne en oppskrift på noe som kunne lagres og dette urtesaltet hørtes både godt og brukervennlig ut. Tror det kommer til å bli veldig godt på spesielt lam og andekjøtt, men kan sikkert brukes på mye annet også. Vi får se utover høsten.

Her er oppskriften:

150 gram salt (jeg valgte å bruke et godt håndhøstet salt, men det velger du selv.)

9 gode spiseskjeer med hakkede rosmarinblader

Skallet (ikke det hvite) av 3 sitroner, 3 lime og 3 appelsiner.

Bland alt sammen og kjør de i en kjøkkenmaskin til det blir jevnt og fint. Sett det så til å tørke og fyll det ikke på glass før det er helt tørt. Jeg valgte å bruke en kakeform med bakepapir i bunnen hvor blir liggende noen dager.

Etter halvannen dag i varmt og fint vær er blandingen tørr og klar til å legges på glass. Resultatet ser du under.

Det ferdige rosmmarin og sitrus saltet.

Dyrk salat på balkongen

Uansett hvor liten plass du har, det er alltid mulig å dyrke en nyttevekst eller to. Salat, for eksempel, vokser fint i en takrenne på innsiden av balkongen.

Jeg fant en gammel bit av et takrennerør og delte det på langs, og med litt ståltråd henger det fint på innsiden av balkongen. På den måten kan du fremdeles ha dekorative blomster på utsiden og samtidig dyrke egen mat ute av syne for de som går forbi. Salaten blir sikkert ikke like stor som under ideelle forhold, men den blir like god og du trenger ikke bekymre deg for at sneglene skal spise den.

Salaten vokser fint i takrennen.

Telt og camping

Å bo i telt på campingplasser er på mange måter en av de mer bahagelige måtene å reise på. Man har en viss komfort samtidig som man nyter det behagelige semiprimitive utelivet.

Det behagelige teltlivet.

Jeg har nettopp reist fra Bergen til Laroque des Albères i Sør-Frankrike med to unger og en hund. Min kone var med på første del av turen, men hun måtte hjem igjen og jobbe noen uker til før ferien hennes er igang. Så, for mesteparten av turen var det bare meg og ungene og hunden. I en slik situasjon kan det kanskje høres slitsomt ut å campe, men det er tvert imot så behagelig og lite stressende som det kan være. Hvis man vil reise uten en bestemt plan er telt helt ideelt. Uansett hvor du er det bare å gjøre et søk på «camping» i Google maps og du vil høyst sannsynlig ha flere alternativer like i nærheten, og når det bare er snakk om et telt og en bil er sjansen for at det er ledig plass svært stor. Det er jo også veldig mye billigere enn alle andre overnattingsmåter, du slipper stort sett unna med en liten utgift på 200-300 kroner natten. Telt passer også ypperlig hvis man reiser med tog, noe som blir mer og mer populært. Det er lett å bære med seg, hvem husker ikke hvor bra det var å ha telt og liggeunderlag hengende på sekken på Interrail i yngre dager.

Melon til kvelds.
Naturen er like utenfor teltåpningen.

Personlig sover jeg også godt i telt, ofte bedre enn på hotell. Det beste er likevel å våkne tidlig på morgenen og stikke hodet ut av teltåpningen for å trekke inn frisk luft og sette føttene i det duggvåte gresset. For ikke å snakke om gleden ved og lage kaffe utenfor teltet tidlig om morgenen, det er noe spesielt tilfredsstillende med det. Frokosten kan jo også tas et steg eller to videre, som du kan lese om her.

Camping går helt klart inn i kategorien for behagelige naturopplevelser, og stort mer miljøvennlig kan man vel heller ikke reise.

Rastepause med prosesjonslarver

I dag gjorde vi en litt utrivelig oppdagelse når vi stoppet for en rastepuase i Ermelo i Nederland. Da vi står der og spiser kirsebær på parkeringsplassen, ser vi reirene til prosesjonslarver i trærne rundt oss, noen snodige, giftige og hårete vesen. Prosesjonslarvene har navnet sitt etter måten de oppfører seg på. Når de forlater de spindelvevaktige reirene går de i prosesjon. De beveger seg i lange rekker hvor alle følger den fremste. Det ble engang gjort et morsomt forsøk hvor den fremste larven ble plassert bak den bakerste slik at prosesjonen dannet en sirkel. Da ble de gående i ring til personen som gjorde forsøket bestemte seg for å bryte sirkelen etter noen dager.
Disse larvene er, som sagt, giftige og må ikke håndteres uten beskyttelse og kan være farlige for hunder som gjerne skal smake på alt mulig. Får man slike reir i trærne sine, anbefales det å kutte av hele greinen reiret er på og brenne alt sammen. Men hvis de får være i fred, blir de til Pinjeprosesjonsspinner sommerfugler.
Artig likevel å ha sett disse reirene. Vi så ingen larver.